posted
Here is Grieg again, on the anniversary of the invasion. He escaped with the King and government to London, where he worked as a propagandist until 1943, when he was shot down in a bomber over Germany.
quote: Anniversary Nordahl Grieg
We were close to despair, insufficient our will, as we stumbled from the blow that ninth of April. Freedom bears within it a harshly merciless demand and we asked a little too long "Why will no-one for us stand?"
But freedom is a picture born within the mind. If its spirit flow ceases we are doomed to thralldom's grind. We have learned it : If we are to live lonely and free it can only come from giving and not by flat decree.
Each of us was chosen as the country, day by day. We are freedom, we are honour, we are defeat and delay. If we have felt the pain of giving way to loss - like a swordedge through the heart - that is a freeman's cross.
If we stand in fate own's desert lonely, but unbowed the living and the dead come to help, as they have vowed. Those who left their life and laughter those who, when the hour came, could bear no calculation but paid, and cast no blame :
Pilots in the heavens, men on bridge and deck, prisoners who wait dumbly for the bullet in the neck, the country's unknown soldiers... Proudly, we each may say : I have gotten for my comrades better men than I.
Night of shame that has no ending unless by our flame. We shall burn and be consumed so the day may come. From our heart, from our brow shall on the long path home shine a light upon the country where it rises from the foam.
England, april 1941
I had to give up the abab rhyming scheme, but I believe I've maintained the spirit of the poem, if not the skill of the poet. The last line refers to our national anthem, "Yes, we love it, this our country, where it rises forth \\ weatherbeaten, o'er the waters, of the thousand homes" in my rough translation. It looked better in Norwegian, though. Here's the original :
quote: Årsdagen Nordahl Grieg
Vi var nær ved nederlaget. Vi strakk ikke til, da vi ravet under slaget niende april. Frihet bærer med seg strenge nådeløse krav, og vi spurte litt for lenge: "Hvor blir hjelpen av?"
Men vår frihet er et bilde bare av oss selv; stanses i vårt sinn dens kilde, er vi dømt som trell. Vi har lært det: Skal vi leve ensomme og fri, skjer det ikke ved å kreve, bare ved å gi.
Hver av oss ble valgt å være landet, dag for dag. vi er frihet, vi er ære, vi er nederlag. Har vi følt det kravets smerte ved å gi seg hen, som et sverd igjennom hjertet, ble vi frie menn.
Står vi under skjebnens øde ensom med vår tross, kommer levende og døde for å hjelpe oss - de som gikk fra liv og lykke, de som da det gjaldt, orket intet regnestykke, men betalte alt:
flygerne i himmelrummet, menn på dørk og dekk, fangene som venter, stumme, på å føres vekk, landets ukjente soldater ... Stolte kan vi si: vi har fått som kamerater bedre menn enn vi.
Skammens natt tar aldri ende uten ved vår ild, vi skal brenne og forbrenne så en dag blir til. Fra vårt hjerte, fra vår panne skal på veien hjem, stå et lysskjær over landet, når det stiger frem.
Printer-friendly view of this topic
